Studentjuristen

Arv- og familierett


Om arveretten

Spørsmål om arv angår mange. Lov om arv m.m. (arvelova) regulerer spørsmål om hva som skal skje med en persons formue etter vedkommendes død.


Om ikke avdødes formue er disponert over i testament, fordeles den etter arvelovens regler.


Som utgangspunkt arver livsarvingene først. Har ikke arvelater livsarvinger, fordeles arven til avdødes foreldre og deres etterkommere.


Barn til avdøde har krav på pliktdelsarv etter arveloven § 29. Pliktdelen tilsvarer 2/3 av formuen. Pliktdelen kan derimot aldri være større enn 1 000 000 kroner til hvert av arvelaters barn eller deres arvelinje.


Har arvelateren ektefelle, har vedkommende krav på minstearv tilsvarende ¼ av arven når det er livsarvinger, og ½ av arven når det ikke er livsarvinger. Arven kan begrenses til 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (1G = 99 858kr per 01.05.2020), avhengig av om livsarvinger finnes.


Avdøde kan påvirke fordelingen av arveoppgjøret før sin død. Dette må følge av et testament. For å ivareta at avdødes ønsker oppfylles, er det strenge formkrav for hvordan et testament skal gjøres. Formkravene finnes i arveloven § 49.


Regjeringen har vedtatt å ikraftsette ny arvelov fra 1. januar 2021. Denne loven gir arvelater større frihet til å bestemme i testament.


En ny lov kan medføre uklarheter og spørsmål med arverettslig innhold. Sitter du med en arverettslig problemstilling, eller lurer på hvordan den nye arveloven vil påvirke deg? Ta kontakt med Studentjuristen. Vi hjelper deg gratis.

Om familieretten

Ved inngåelse av ekteskap stiftes ulike rettigheter for ektefellene. Rettsreglene om ekteskap er regulert i lov om ekteskap (ekteskapsloven). Loven inneholder rettsregler om hvordan giftemål inngås og avsluttes. Det økonomiske forholdet mellom ektefellene er også regulert.


For å inngå et ekteskap må en rekke vilkår etter ekteskapsloven være oppfylt. Det må være to personer over 18 år, som frivillig ønsker å gifte seg. Skal ekteskapet inngås i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold.


Oppløsing av ekteskapet foregår etter reglene i ekteskapsloven kapittel 4. Et ekteskap kan oppløses etter forutgående separasjon, eller uten forutgående separasjon om særskilte vilkår er oppfylt.


Som utgangspunkt medfører et ekteskap ingen begrensning i ektefellers råderett over sine eiendeler. En eiendel kan eies i et sameie eller eneeie. Ektefellene har et felles underholdsansvar for familien. De skal sammen håndtere utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold.


Ved deling av formue etter endt ekteskap er hovedregelen at ektefellers formue skal deles likt. Ved en avtale om særeie kan ektefellene avtale at det de eier eller senere erverver skal unntas fra delingen. En slik avtale må følge formkravene til en ektepakt.


Sitter du med en familierettslig problemstilling eller spørsmål? Ta kontakt med Studentjuristen. Vi hjelper deg gratis.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å klikke på "Godta" samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.

Godta